Regionen

Museum Vest er regionmuseum for kommunene Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Askøy og for Bergen når det gjelder fiskerinæring og fiskehandel.

”Det grå riket”

”Det grå riket” var Welhavens namn på øygarden som skjermer det sentrale Vestlandet mot storhavet. Landskapet hører til det mest sundskårne på hele norskekysten og omfatter et utall større og mindre øyer, holmer, skjær, sund og viker. Regionen har få gode jordbruksbygder og er skogfattig. Typiske landskapstrekk er vekslingen mellom glattskurte berg, små dalfører, knauser og myrområder. Det kultiverte landskapet omfatter ikke bare de små oppstykkede innmarksområdene men også de store lyngheiene som er blitt holdt i hevd gjennom beiting og lyngbrenning.

Regionen ligger sentralt mellom landsdelens og landets to største fjorder - vannveiene fra havet inn til de innerste bygdene. Så lenge det har bodd mennesker i dette området har sjøen vært allfarveien. Færing, skøyte og fjordabåt var lenge de viktigste transportmidlene.

Med fisket som grunnlag

Selv om jordbruket har hatt en sentral rolle i et ressursregnskap med små marginer, så har sjøen alltid utgjort det viktigste næringsgrunnlaget. Mens kvinner, unge og gamle gjorde mye av arbeidet på de små brukene drev de fleste mannfolka fiske mesteparten av året.

Sildefisket var det overlegent viktigste fisket med Austevoll, Sund og Fjell som et av tyngdepunktene for notfiske i Norge. Viktig lokalt var også forsyningsfisket for det store ferskfiskmarkedet i Bergen. På søndre del av Askøy vokste det etter 1900 frem en omfattende og sammensatt industri knyttet til fisket etter sild og brisling. Området fungerte som Bergens sildehavn, mens havnen for de tradisjonelle nordlandsproduktene var Vågen med Skuteviken/Sandviken. Fiskeindustrien skapte sammen med noe annen byrelatert industri små tettsteder som Florvåg, Strusshamn, Follsesø og Hetlevik, steder med et særegent kultur- og organisasjonsliv. For øvrig var området utpreget spredtbygd, en indirekte følge av nærheten til den store byen Bergen.

Byggeskikken og den materielle kulturen i disse kystkommunene var mer pragmatisk, enkel og mindre dekorativ enn i de rikere jordbruksbygdene lenger inne. At kampen for tilværelsen lenge var hard og farefull ser ut til å ha påvirket mentalitet og kulturliv. Således har lekmannsbevegelse, misjon og avholdssak stått sterkt i regionens bygder.

Handelsbyen

Levekårene og levemåten i regionen har stått i sterk kontrast til forholdene i Bergen som var landets største og mest utadrettede by fra høymiddelalderen og frem til 1830-årene. Utgangspunktet var byens rolle som administrativt, militært og religiøst sentrum og som eksporthavn for av de nordnorske fiskeprodukter. Senere kom handelen med sild og tilhørende importhandel til. Sammen med skipsfarten ble dette de viktigste byskapende faktorene.

Hansaen var gjennom sitt internasjonale nettverk og spesielle merkantile kompetanse en viktig del av forklaringen på at Bergen gjennom hundrevis av år spilte hovedrollen i den norske fiskeeksporten, og på at nordnorsk næringsliv forble sterkt knyttet til denne byen til andre del av 1800-tallet. Ennå i 1950 var Bergen landets overlegent største eksporthavn for fiskeprodukter, trolig også den største i verdenssammenheng.

Forsvar og motstand

Kombinasjonen av en skjermet beliggenhet sentralt på Vestlandet og nærheten til Nordsjøen og videre til Atlanterhavet – ga Bergen stor militærstrategisk betydning gjennom hele 1900-tallet. De etablerte festningsanleggene ved fjordene som leder inn til byen ble forsterket i perioden før og under 1. verdenskrig. Under okkupasjonen ble hele området kraftig befestet i form av en kjede med kystfort, en lang rekke kanon- og luftvernstillinger samt en flybase på Herdla. Hensikten var å slå tilbake en forventet alliert invasjon, men også å beskytte Bergen som en av hovedbasene for den tyske U-båt flåten.

Det organiserte motstandsarbeidet kom tidlig i gang i Bergen. Det ble også tidlig etablert kontakt med fiskeribefolkningen i regionen og det var deres lokalkunnskap og fartøyer som muliggjorde den viktige flyktningeruten over Nordsjøen til Shetland. Det skulle vise seg at denne virksomheten innebar en høy risiko, noe ikke minst befolkningen i Tælavåg fikk merke. Som et ledd i tyske represalier etter et skudd-drama ble hele bygda utslettet. Kvinner og barn ble internert, mens mennene ble sendt til Sachenhausen der mange døde.

Et sjørettet næringsliv

Et sentralt trekk ved regionens næringshistorie har vært og er omstillingsevnen knyttet til sjøen som ressursbase. Selv om fiskeriene fremdeles har en viktig rolle, særlig i en kommune som Austevoll, så har nye næringer som havbruk og virksomhet knyttet petroleumsutvinningen, blitt stadig viktigere. Det typiske eksempelet er rederiet som tidligere drev havfiske som hovedvirksomhet og nå satser kapital og kompetanse på drift av forsyningsskip. Denne utviklingen har sikret virksomhetene en sterk lokal forankring og langt på vei virket til å oppheve skillet mellom byen som det finansielle og teknologiske sentrum og regionen som leverandør av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer. Et annet forhold som preger næringslivet i regionen er framvoksten av miljøer der flere virksomheter arbeider innenfor samme spesialfeltet. Det typiske eksempelet her er miljøet for petroleumsrelatert undervannsteknologi som finnes på Sotra og som regnes som et av de fremste i verden.