Hva skal vi med krigens kulturminner?

Måten vi forholder oss til minnene fra krigen har endret seg over tid. Tilnærminga har gått fra å fortie eller fjerne spor etter okkupanten i den første tiden etter krigen, via mer pragmatiske tilnærminger, hvor bygninger kunne bli gjenbrukt som boliger, lager eller bli en del av det norske Forsvaret, til dagens situasjon, hvor det er sterke ønsker om å bevare og tilgjengeliggjøre også krigens tyske kulturminner.

Bildet over: Kanon på Fjell Festning

I 2004 ble både ubåtbunkeren Bruno og Fjell festning fredet som kulturminner av Riksantikvaren. Den tyske tilstedeværelsen i Bergen var massiv og tydelig under krigen, og de mange fysiske krigsminnene vitner om den utstrakte innflytelsen og kontrollen de utøvde over lokalbefolkningen. Den tyske byggevirksomheten fikk direkte konsekvenser for mange mennesker – noen tjente gode penger, andre ble fordrevet. En stor mengde krigsfanger ble fraktet til Norge med tvang og brukt som slavearbeidere på tyske byggeprosjekter. Etableringen av Bergen som tysk krigshavn, med ubåtbunkeren på Laksevåg som sentrum, gjorde byen til et alliert bombemål, med tragiske konsekvenser. Mange sivile mistet livet under britiske bombetokt. Laksevåg ble en av kommunene i landet som ble hardest rammet av ødeleggelser, etter en serie allierte bombinger.

 

Videre lesning: (les mer: https://www.grind.no/midthordland/fjell/fjell-festning)