Invasjonen og Admiralen

I lett overskyet vær, med vind fra nordvest, stevnet den lette krysseren Königsberg inn Korsfjorden like etter midnatt 9. april 1940. Om bord var Admiral Otto von Schrader, som en måned tidligere var utnevnt som Admiral norwegishce Westküste. Han ledet Kampgruppe 8, som hadde som oppgave å erobre Bergen og områdene rundt. Planen var å begå et overraskelsesangrep i ly av nattemørket, og nedkjempe og ta kontroll over byen og nordmennenes militære støttepunkter i løpet av kort tid. Det var et dristig forsøk, som var avhengig av det norske kystforsvaret ikke ville få tid til å hindre landsetting av styrkene fra 69. Infanteridivisjon, som var om bord på de til sammen 14 større og mindre fartøyene som utgjorde kampgruppen.

Königsberg blir truffet i Vågen

Bildet over: Königsberg i Vågen.

 

Men allerede klokken 01:35 hadde det kommet inn melding til sjefen for det norske sjøforsvaret i området, om at tyske skip hadde passert inn i Korsfjorden, og da kampgruppen passerte Kvarven fort ble de beskutt. Königsberg ble truffet tre ganger, og mistet etter hvert manøvreringsevnen. Men det var like vel ikke nok til å stanse invasjonsstyrken. Like før klokken 5 om morgenen sto Admiral von Schrader sammen med general Tittel, sjef for 69. infanteridivisjon klare til å motta kapitulasjon fra kommandanten på Bergenhus festning. Få timer senere var Bergen erobret. Det umiddelbare opplandet var under kontroll i løpet av 16. april og 26. april var Voss sikret, og de norske styrkene i Sør-Norge kapitulerte 1. mai.

Fra det øyeblikket begynte det som skulle bli von Schraders oppgave de neste fem årene – å forsvare Bergen mot angrep fra britiske og allierte styrker. 9. april satte han umiddelbart i gang med å minelegge Byfjorden. Allerede dagen etter kom det første av det som skulle bli mange britiske bombeflyangrep mot Bergen. 12- 16 fly angrep admiralens skip Königsberg, som fikk slagside og til slutt sank.

Da tyskerne okkuperte Bergen, gjorde de nemlig samtidig byen til et bombemål. Etter å ha havnet i bakgrunnen i fredstid, ble nok en gang Bergens strategiske beliggenhet byens viktigste kjennetegn. Bergens historiske funksjon, som bindeledd mellom nord og sør langs norskekysten, ble forsterket da den tyske marine satte seg fore å bruke Bergen som krigshavn. Hovedoppgaven var å beskytte frakten av jernmalm og andre råvarer langs kysten. Sterke støttepunkt i og rundt Bergen ville gjøre det mulig for tyskerne å kontrollere den viktige sjøveien langs kysten fra nord, og samtidig sikre tilgang til Atlanterhavet for så vel overflateskip som ubåter.

Etter kort tid etablerte Otto von Schrader sitt hovedkvarter i Nyhavnsveien 6 i Sandviken. Et stort værelse fungerte som operasjonsrom med et stort stabskart av Schraders ansvarsområde fra Sørlandet til Nordvestlandet på veggen. Et stort bord dekket av grønn filt dominerte rommet. Her ble oppdukkende situasjoner løpende diskutert og taktiske avgjørelser tatt av Schrader og stabsoffiserene. Kontorer og sambandssentral var tilknyttet hovedkvarteret, og over gaten ble det bygd en toetasjes kommandobunker og garasje, der Schrader hadde representasjonsbilen sin parkert – en Buick Roadmaster-Cabriolet 1939-modell. Vanligvis kjørte admiralen rundt i en Kübelwagen – en «feltfolkevogn». Bunkeren ligger der den dag i dag, og arbeidet er i gang med å gjøre den til en museumsarena hvor fortellingen om den tyske okkupasjonen av Bergen og Admiralens personlige historie vil være tema. I løpet av sin fem år lange kommando over forsvaret av Bergen var han ansvarlig for byggingen av utallige forsvarsanlegg – kystbefestninger, flyplasser, skipsdokker og en ubåtbunker. Han gjorde seg også skyldig i minst én krigsforbrytelse og beordret henrettelse av egne soldater. Han endte til slutt sitt eget liv ikledt sin hvite gallauniform på kontoret i kommandobunkeren, med tjenestepistolen mot tinningen.